Jeg har aldri følt meg hvitere enn jeg gjør gatelangs i Downtown Brooklyn. Sannsynligvis ikke den mest politisk korrekte uttalelsen, men det er sannheten. Det går fort over dog. Og etter tirsdagens nesten-grining pga at gatene her ikke er like logiske, og skilta..., som hjemme, kan jeg melde at undertegnede IKKE gikk seg bort i går! Hvis vi ser bort fra at The Metropolitan Museum of Art er digert og det umulig å se hele på en dag og at jeg etpar ganger ikke helt visste hvilken etasje jeg var i: Onsdagen på Manhattans Lower East m/Central Park var fin. Usaklig varmt til tider, men fin. Takk til høyere makter for air-condition.
Og New Yorkere er høflige. Kanskje litt mekanisk høflige, det er et tillært og ikke nødvendigvis hjertefølt "Sorry!" som kommer til enhver tid når man skumper borti hverandre på undergrunnen. Men jeg har aldri før i går blitt kalt My Dear av en frvillig omviser på kunstmuseum. The Met har en hær av pensjonerte menn og kvinner som jobber frivillig som omvisere og i de små info-kioskene som er strødd over hele museet. De kan alt!
Og Indiana Jones har fått seg ny jobb!
Jeg "mista" omviseren min, og endte opp med å henge meg på en privat gruppe i egyptsamlinga. Omviseren kunne det meste om egyptiske konger og dronninger og Nilen og templer. Det var kun etter en time jeg skjønte at dette var en gruppe med kreasjonister. Også Indiana siterte bibelen og motbeviste derfor The Met sine påstander om tidspunkt for bygging av pyramider og hvilke guder og gudinner som var avbilda. De fleste var The One True God. Resten var Satan. Jeg lærte mye nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar