Alive

Pc-maskinen liker seg ikke på tur og nekter plent å leke, så det blir mer tur og mindre skriving enn planlagt ettersom jeg ikke er så  inmari dreven på brett enda. Og bildene ligger i kameraet til jeg får kjøpt en overgang som funker til brettet. 

Men siden fredag har jeg vært på båttur rundt hele øya med en sunnmøring og virra litt på Times Square med han, endelig sett Manhattan skyline fra Brooklyn Bridge Park og vandra under brua og spist sinnsykt god is,  gått litt nuts på en Barnes&Noble,  og tilbrakt tyve timer strak i hotellsenga med sliten kropp.  I dag har jeg falt for West Village,  drukket litt for mye kaffe kjenner jeg,  og vært innom enda en bokhandel,.  Eller tre. Og dagen er enda bare ca klokka to.

Advarsel: personlig og privat,  hopp over hvis du ikke vil innom hodet mitt.

Det å reise alene som jeg gjør nå er slitsomt.  Og magisk. Slitsomt fordi jeg alltid er PÅ. Men magisk fordi jeg kun har meg sjøl å forholde meg til.

Den eneste gangen jeg har vært stressa var på lørdag da jeg skulle møte sunnmøringen midt på blankeste Manhattan. Det gikk glatt som bare det. En langhåra blond viking er ikke lett å misse...

Resten av turen har jeg gått meg litt bort og ikke funnet ting, eller brukt to timer mer for å finne fram,  men det gjør ikke en skit. Og i dag har jeg lett etter Printed Matter,   men rota med 10th Street vs 10th Avenue.  Noe som ikke har gjort noe som helst fordi West Village er nydelig og full av fine,  men sinnsykt dyre,  butikker og cafeer.

Og jeg har så jækla godt av dette.  Mestringsfølelsen er massiv,  jeg gjør alle (les:noen få ihvertfall) av de småtingene jeg har drømt om og lagrer lukter og lyder og bilder i hodet.  Og kroppen.

Den siste sliter litt. Forrige uke var usaklig varm og med luftfuktighet oppimot 80-90%.  Takk høyere makter for air-conditioning. Fredag kveld ble det målt over femti grader på en av undergrunnstasjonene jeg brukte.  Det kjentes. Vannflaske er en fin venn. I dag er det knapt 20 grader,  overskya og med god luft.  Mer enn levelig altså.

Mye gåing og mange trapper senere  murer legg- og lårmuskler en smule,  men ikke mer enn at jeg overlever.  Pluss paracet løser mye. 

Jeg har fått unna mye tenking. Mye grums som har forsvunnet ut sammen med svetten. Det er ryddigere enn på veldig lenge.

Privaten ferdig. 

Bilder og litt flere ord senere i dag eller i morra. Nå: Highline.

Jeg tror det er tirsdag.